TOTOX A-Z: the importance of being fresh
on May 07, 2025

TOTOX A-Z: viktigheten av å være fersk

Fiskeoljeprodukter er verdsatt for sine omega-3 fettsyrer (EPA og DHA), men disse oljene er svært utsatt for oksidasjon. Over tid eller under dårlige lagringsforhold kan fiskeolje bli rancid (herdet), utvikle ubehagelige smaker og miste næringsverdi. I omega-3 industrien brukes Total Oxidation Value, eller TOTOX, som en omfattende indikator på en oljes friskhet og kvalitet. Denne utdanningsoversikten vil forklare hva TOTOX er, hvorfor det er viktig for fiskeolje, hvordan det måles, og hvilke tiltak industrien tar – fra innkjøp til merking – for å holde fiskeoljeprodukter friske.

Hva er TOTOX? Forstå oksidasjon i fiskeolje

TOTOX står for Total Oxidation Value, en parameter som reflekterer den totale oksidasjonstilstanden til en olje. Den kombinerer målinger av primære oksidasjonsprodukter (peroksider) og sekundære oksidasjonsprodukter (aldehyder) til ett tall. Matematisk beregnes TOTOX som:

TOTOX = 2 × Peroksidverdi (PV) + Anisidinverdi (AV).

Denne formelen tar hensyn til både tidlige og senere stadier av fettoksidasjon. Peroksidverdi og Anisidinverdi er de to komponentene i TOTOX, som hver måler en forskjellig del av oljens nedbrytning. For å forstå TOTOX, la oss bryte ned disse komponentene:

Peroksidverdi (PV) – Primær oksidasjon

Peroksidverdi (PV) måler mengden peroksider (primære oksidasjonsprodukter) i oljen. Når umettede fettsyrer i fiskeolje oksiderer, dannes først lipid hydroperoksider. PV uttrykkes i milliekvivalenter oksygen per kilogram olje, og indikerer hvor mye peroksidoksgen som er dannet. En høy PV betyr at oljen har akkumulert peroksider fra initial oksidasjon. Men PV alene kan være misvisende – når oksidasjonen utvikler seg, kan peroksider brytes ned til sekundære produkter, noe som får PV til å synke selv om oljen fortsatt nedbrytes. Med andre ord er en lav PV alene ikke alltid bevis på friskhet, fordi peroksider kan ha blitt nedbrutt. Derfor er det ikke tilstrekkelig å måle bare primær oksidasjon; vi trenger en sekundær måling for senere oksidasjonsstadier.

Anisidinverdi (AV) – Sekundær oksidasjon

p-Anisidinverdi (AV) måler nivået av aldehyder (sekundære oksidasjonsprodukter) i oljen. Når peroksider i harsk olje brytes ned, dannes reaktive karbonylforbindelser som aldehyder, som bidrar til ubehagelig smak og lukt. AV bestemmes via en kolorimetrisk test: oljen reageres med p-anisidin reagens, og økningen i absorbans (rundt 350–366 nm) indikerer konsentrasjonen av aldehyder. Praktisk sett måler AV spesifikt forbindelser som 2-alkenaler og 2,4-dienaler som oppstår ved nedbrytning av peroksider. En høyere AV betyr mer sekundær oksidasjon. AV er dermed en markør for tidligere oksidasjonshistorie, og viser om en olje har vært omfattende oksidert selv om nåværende peroksidnivåer er lave.

Hvordan PV og AV kombineres til TOTOX

PV og AV alene forteller bare deler av historien. TOTOX kombinerer disse verdiene for å gi et komplett bilde av oksidasjon, og tar hensyn til både pågående dannelse av peroksider og akkumulering av aldehyder fra peroksider som allerede har brutt ned. I TOTOX-formelen dobles PV fordi peroksider er en tidlig indikator som senere kan forsvinne når sekundære produkter dannes. Målet med å bruke TOTOX er å sikre at en olje ikke samtidig har høye nivåer av peroksider og aldehyder. Faktisk setter internasjonale standarder en maksimal TOTOX-grense som er lavere enn summen av tillatte topper for PV og AV hver for seg. TOTOX, bokstavelig talt “total oksidasjon,” brukes bredt i fiskeoljeindustrien som en indeks for total friskhet og kvalitet. Jo lavere TOTOX, desto friskere (mindre oksidert) er oljen. Omvendt indikerer høy TOTOX et produkt som har gjennomgått betydelig oksidasjon og kan ha dårligere kvalitet.

Hvorfor TOTOX er en nøkkelindikator for friskhet og kvalitet

Friskhet betyr noe – en fersk fiskeolje gir sine ernæringsmessige fordeler uten den ubehagelige lukten eller smaken av harskning. TOTOX regnes som en av de viktigste kvalitetsindikatorene for omega-3 oljer fordi den direkte reflekterer hvor mye oksidasjon som har skjedd. En lav TOTOX-verdi signaliserer at oljen har minimale oksidasjonsprodukter, noe som korrelerer med nøytral smak og bevart ernæringspotensial. Som globale omega-3 eksperter forklarer, jo lavere TOTOX-verdi, desto høyere kvalitet på oljen – det betyr færre oksidasjonsbiprodukter (siden oksidasjon er hovedfaktoren som forringer fettkvalitet).

Industri- og reguleringsorganer legger vekt på TOTOX når de vurderer fiskeoljekvalitet. Global Organization for EPA and DHA Omega-3 (GOED) beskriver TOTOX som “den viktigste indikatoren for å bestemme kvaliteten på fiskeolje”. Fordi TOTOX fanger både tidlig og avansert oksidasjon, gir det produsenter og forbrukere trygghet om at en fiskeolje virkelig er fersk. En olje kan ha lav peroksidverdi men høy anisidinverdi (som indikerer tidligere oksidasjon) – i slike tilfeller vil TOTOX avsløre problemet, mens peroksidverdi alene kan gi et feilaktig akseptabelt inntrykk. Ved å se på TOTOX unngår man å bli lurt av oljer som har enten skjult, tidlig oksidasjon eller som allerede har oksidert forbi peroksidstadiet. Kort sagt, TOTOX er en indikator på fiskeoljens friskhet. Det er en rask måte å svare på: Hvor “fersk” eller “harsk” er denne oljen totalt sett? En fiskeolje av høy kvalitet vil ha svært lav TOTOX, noe som indikerer neglisjerbar oksidasjon og et produkt som smaker og lukter rent.

Videre er TOTOX viktig for forbrukerbeskyttelse. Oksidasjon av fiskeolje kan være vanskelig for en kjøper å oppdage hvis produktet er kapslet eller smaksatt. Mange omega-3 kosttilskudd tilsetter sitron eller andre smaker nettopp for å maskere eventuell fiskelukt. En TOTOX-test i laboratoriet lyver imidlertid ikke – den kvantifiserer friskhet uavhengig av maskerende smaker. For bransjefolk er det avgjørende å opprettholde lav TOTOX ikke bare for å møte kvalitetsstandarder, men også for å bevare merkets omdømme – ingen ønsker at deres produkt skal være det som lukter “fiskete” eller feiler tredjeparts kvalitetskontroll. Oppsummert er TOTOX en grunnleggende måleparameter som signaliserer om et fiskeoljeprodukt er ferskt og av høy kvalitet, eller om det har begynt å bli harskt.

Kvalitetsstandarder og akseptable TOTOX-grenser

Hva regnes som en “god” TOTOX-verdi? Internasjonale standarder gir klare retningslinjer for maksimale oksidasjonsnivåer i høykvalitets fiskeoljer. Både Codex Alimentarius (en internasjonal matstandardkode) og GOED Voluntary Monograph (bransjestandarder) spesifiserer tillatte grenser for Peroksidverdi, Anisidinverdi og TOTOX i fiskeoljer. Generelt bør premium fiskeolje oppfylle følgende øvre grenser:

  • Peroksidverdi (PV) – ≤ 5,0 milliekvivalenter peroksidoksgen per kilogram olje

  • Anisidinverdi (AV) – ≤ 20,0 (enhetsløs, absorbansbasert måling av aldehyder)

  • Total oksidasjon (TOTOX) – ≤ 26 (beregnet fra PV og AV som ovenfor)

Disse tersklene representerer grensen mellom akseptabel friskhet og potensiell harskning. For eksempel regnes en PV på 5 meq/kg som det høyeste peroksidnivået for kvalitetsoljer – over dette har oljen akkumulert for mange peroksider (primær oksidasjon). En AV på 20 er grensen for sekundære oksidasjonsprodukter. Hvis både PV og AV var på sine grenser, ville den beregnede TOTOX være 2×5 + 20 = 30, som er over TOTOX-grensen på 26. TOTOX-taket på 26 sikrer at ingen av oksidasjonsproduktene er for høye samtidig. I praksis sikter produsenter mot verdier langt under disse maksimumene. For eksempel kan en olje ha PV ~1 og AV ~3, noe som gir en TOTOX rundt 5 – som indikerer en eksepsjonelt frisk olje godt innenfor standardene.

Regulerings- og sertifiseringsorganer gjentar disse grensene. Codex Alimentarius’ Standard for Fish Oils krever PV ≤5, AV ≤20, TOTOX ≤26 for de fleste fiskeoljer beregnet for menneskeføde. GOED Voluntary Monograph har lignende strenge grenser, og GOED-medlemsbedrifter må følge disse som medlemsbetingelse. International Fish Oil Standards (IFOS) programmet og andre tredjepartstestere bruker også disse tallene ved vurdering av produkter. Å overskride disse grensene betyr at en fiskeolje er oksidert utover det som regnes som trygt og av høy kvalitet – med andre ord vil den bli merket som harsk eller under pari.

Det er verdt å merke seg at noen fiskeoljeleverandører reklamerer med TOTOX-verdier dramatisk under grensen på 26 for å vise friskhet (f.eks. TOTOX i lave tier eller ensifrede tall). En TOTOX på 26 er maksimum for kvalitetsaksept, men lavere verdier er alltid bedre for forbrukere. Oppsummert vil høykvalitets fiskeoljer alltid ha PV ≤ 5, AV ≤ 20 og TOTOX ≤ 26 i henhold til globale standarder. Når man vurderer omega-3 produkter, søker fagfolk ofte etter testresultater eller sertifikater som bekrefter at oljen oppfyller disse kravene.

Hvordan oksidasjon påvirker ernæring, sikkerhet og sensoriske egenskaper

Oksidasjon endrer ikke bare et tall i en laboratorierapport – det har reelle konsekvenser for ernæringsintegritet, sikkerhet, smak og lukt av fiskeolje. Å forstå disse effektene understreker hvorfor kontroll av TOTOX er så viktig:

  • Ernæringsintegritet: Oksidasjon ødelegger gradvis de gunstige omega-3 fettsyrene i fiskeolje. EPA og DHA begynner å brytes ned når de reagerer med oksygen. Som følge av dette gir en oksidert (harsk) fiskeolje færre helsemessige fordeler. Forskning har vist at når fiskeoljetilskudd blir mer oksidert, . Med andre ord kan harsk olje ikke gi de kardiovaskulære, kognitive eller antiinflammatoriske fordelene som ferske omega-3 gir, fordi noen av fettsyrene har forringet seg. Sterkt oksiderte oljer kan også inneholde forbindelser som kroppen ikke gjenkjenner eller utnytter like effektivt som ferske omega-3. For en forbruker som tar fiskeolje “for omega-3”, gir et oksidert produkt i praksis ikke full dose av aktive stoffer – det er mindre effektivt, og man får ikke det man betaler for.

  • Sikkerhet og helse: Utover tapt effekt er det et pågående vitenskapelig spørsmål om inntak av oksiderte fettstoffer utgjør direkte helserisiko. Noe bevis tyder på at det kan gjøre det. For eksempel har inntak av oksiderte oljer vært koblet til vaskulær inflammasjon, som er en viktig bidragsyter til hjerte- og karsykdommer. Dyrestudier har funnet at store doser oksiderte lipider kan forårsake organskade og veksthemming, noe som vekker bekymring for langvarig inntak av harske fettstoffer. Selv om menneskedata fortsatt er under utvikling, anser eksperter det som klokt å minimere inntak av oksiderte oljer som en forsiktighetsregel. Merk at en sterkt oksidert fiskeolje kan øke nivåer av LDL (“dårlig”) kolesterol eller markører for oksidativt stress, som antydet i noen studier. European Food Safety Authority (EFSA) vurderte dette i 2010 og bemerket at selv om PV og AV er de beste målene på harskning, tillater ikke dagens kunnskap å sette en fast sikker grense for oksiderte fiskeoljer – men å opprettholde lav oksidasjon er klart å foretrekke. Kort sagt er en fersk fiskeolje ikke bare mer effektiv, den er potensielt sikrere, mens en harsk kan ha negative effekter (eller i det minste unødvendige oksidative biprodukter) i kroppen. Inntil mer er kjent, legger kvalitetsstandarder seg på siden av forsiktighet ved å kreve lav oksidasjon.

  • Sensoriske egenskaper (smak og lukt): Den mest åpenbare effekten av oksidasjon er harskning – den karakteristiske “off” lukten og smaken. Fersk fiskeolje har liten eller ingen lukt og en mild smak, men oksidert fiskeolje utvikler en sterk fiskesmak og en råtten, sur lukt. Dette skyldes flyktige oksidasjonsbiprodukter (som aldehyder og ketoner) som frigjøres når oljen blir dårlig. Mennesker er svært følsomme for disse signalene; faktisk er lukten av harsk fisk et naturlig varselsignal som roper “ikke spis”. For forbrukere er et fiskeoljetilskudd som gir fiskeburp eller har en vond lukt når kapselen åpnes et rødt flagg for oksidasjon. Smak og lukt er avgjørende for etterlevelse – folk vil ikke fortsette å ta et tilskudd som får dem til å kaste opp. Derfor smakssettes mange fiskeoljeprodukter (mynt, sitrus osv.) for å maskere svak oksidasjon. Men smakstilsetning kan skjule problemet, men ikke fikse det. En ekstremt oksidert olje kan fortsatt smake dårlig selv med smakstilsetning, og selv om den ikke gjør det, inntar forbrukeren fortsatt oksidasjonsforbindelsene. I matindustrien brukes sensoriske paneler og forbrukerfeedback ofte sammen med TOTOX-målinger. Hvis en olje nærmer seg TOTOX-grensen, vil den sannsynligvis ha minst en påvisbar lukt- eller smaksfeil. Harskning er ikke bare ubehagelig – det er i praksis en kvalitetsfeil som kan undergrave forbrukertillit (ingen ønsker at “fiskeolje” bokstavelig talt skal smake som gammel fisk). Derfor sikrer lav oksidasjon at produktet forblir spiselig og behagelig, i tillegg til å være ernæringsmessig godt.

Oppsummert frarøver oksidasjon fiskeolje dens gode egenskaper og kan introdusere negative effekter: færre omega-3 fordeler, mulige skadelige virkninger og en forferdelig sensorisk opplevelse. Dette er alle sterke grunner for produsenter til å minimere oksidasjon (lav TOTOX) og for fagfolk til å overvåke oksidasjonsmålinger i fiskeoljeprodukter.

Måling av TOTOX: hvordan industrien tester for oksidasjon

Gitt viktigheten av oksidasjonskontroll har fiskeoljeindustrien etablert standardiserte laboratorietestmetoder for å kvantifisere PV og AV (og dermed TOTOX). Kvalitetskontrollaboratorier – enten interne eller tredjeparts – utfører rutinemessig disse testene på fiskeoljebatcher:

  • Peroksidverdi (PV) testing: Den klassiske metoden for PV er en iodometrisk titrering. I denne testen behandles oljeprøven med kaliumjodid; eventuelle peroksider oksiderer jodid til jod. Mengden jod som dannes (titrert med natriumtiosulfat ved bruk av stivelsesindikator) tilsvarer peroksidinnholdet, rapportert i meq O₂/kg. Det finnes offisielle protokoller (f.eks. ISO 3960 eller AOCS Cd 8b-90) som beskriver denne prosedyren. Noen moderne laboratorier bruker automatiserte peroksidtestsett eller potensometriske titratorer for effektivitet, men kjemien er den samme – de måler hydroperoksidnivåer. PV-testen fanger spesifikt de primære oksidasjonsforbindelsene som dannes tidlig i harskning.

  • Anisidinverdi (AV) testing: For å måle sekundær oksidasjon utfører laboratorier p-Anisidin testen (ofte etter AOCS Offisiell Metode Cd 18-90). Oljen løses i et løsemiddel og reageres med p-anisidin, en aromatisk amin, som reagerer med aldehyder i prøven. Denne reaksjonen produserer et farget kompleks, og fargeintensiteten måles med et spektrofotometer ved en spesifikk bølgelengde (vanligvis 350–366 nm). Absorpsjonsmålingen brukes til å beregne anisidinverdien. Jo høyere AV, desto flere aldehydforbindelser var i oljeprøven. Denne testen er sensitiv for forbindelser som umettede aldehyder som bidrar til ubehagelig smak. Fordi smakstilsetninger eller visse tilsetningsstoffer kan forstyrre målingen, krever tester på smaksatte oljer nøye tolkning (noen laboratorier har utviklet modifiserte metoder for smaksatte fiskeoljer for å unngå falske positive fra smakskomponentene).

  • Beregning av TOTOX: Når PV (et numerisk tall, f.eks. i meq/kg) og AV (enhetsløs) er oppnådd, beregner laboratoriet TOTOX med formelen TOTOX = (2 × PV) + AV. For eksempel, hvis en fiskeolje har PV = 2,0 og AV = 10,0, blir TOTOX (2×2,0) + 10,0 = 14,0. Denne kombinerte verdien rapporteres som en indeks for total oksidasjon. Det er viktig at PV og AV som brukes for TOTOX kommer fra samme prøve og reflekterer sluttproduktets olje, fordi oksidasjon kan endre seg over tid. GOEDs retningslinjer påpeker at TOTOX bør beregnes med resultater fra ferdigproduktets tester, ikke fra separate batcher eller tidligere i prosessen. I praksis tester anerkjente produsenter hver batch olje for PV og AV ved produksjonstidspunktet (og noen ganger ved slutten av holdbarhet for stabilitetsdata) for å sikre samsvar.

  • Frekvens og kvalitetskontroll: Fiskeoljeprodusenter utfører ofte oksidasjonstester på flere stadier – på råolje (rå fiskeolje fra prosessanlegget), etter raffinering/konsentrasjon, og på det endelige kapslede eller flaskede produktet. Peroksidverdien kan øke under lagring, så noen selskaper gjør periodiske tester i produktets holdbarhetsperiode. Mange inkluderer oksidasjonsmålinger i Certificate of Analysis (COA) for hver lot. For eksempel kan en COA liste “PV = 3 meq/kg, AV = 7, TOTOX = 13” sammen med renhet og EPA/DHA-innhold. Tredjepartstesttjenester (som ConsumerLab, IFOS eller NSF) kan også uavhengig verifisere disse verdiene. Metodene som brukes er standardiserte slik at resultater er sammenlignbare på tvers av laboratorier verden over.

Ved å nøye måle disse parametrene sikrer industrien at fiskeolje som når markedet er innenfor friskhetsgrenser. Hvis en batch tester over grensene (f.eks. TOTOX > 26), vil den vanligvis bli avvist eller omarbeidet hvis mulig. Heldigvis holder moderne prosessering og antioksidanter ofte oksidasjonen lav fra starten. For å oppsummere, TOTOX-testing innebærer enkle kjemiske analyser – titrering for peroksider og en spektrofotometrisk test for aldehyder – som sammen sikrer produktets kvalitet. For matindustriens fagfolk er kjennskap til disse testene viktig, da de ligger til grunn for beslutninger om holdbarhet og produktfrigivelsesspesifikasjoner for omega-3 oljer.

Fra kilde til hylle: innkjøp, lagring og merking for å bevare friskhet

Å kontrollere oksidasjon i fiskeolje krever årvåkenhet i alle ledd – fra innkjøp av råvarer til sluttpakking og merkingsinstruksjoner. Slik håndterer produsenter og leverandører TOTOX og sikrer friskhet:

  • Innkjøp og produksjon: Alt starter med råfisken og oljeutvinningsprosessen. De ferskeste fiskeoljene kommer ofte fra fiskerier som håndterer fisken raskt og holder den kald for å forhindre nedbrytning. Når rå fiskeolje er utvunnet, kan den begynne å oksidere umiddelbart hvis den ikke håndteres riktig. Ledende produsenter bruker teknikker som prosessering under inert gass (nitrogen) for å utelukke oksygen under oljeutvinning og raffinering. Antioksidanter (som blandede tokoferoler, dvs. vitamin E) tilsettes ofte rett etter utvinning for å stabilisere oljen. Oljen kjøles også ofte ned eller holdes i vakuum under prosessering. En nøkkelfaktor er tiden – jo kortere tid fra fiskehøst til oljestabilisering, desto bedre. Høykvalitets fiskeoljer kan være molekylært destillert eller renset, noe som fjerner urenheter som kan katalysere oksidasjon (som tungmetaller) og reduserer initiale peroksider. Produsenter vet at de verdifulle omega-3 fettsyrene er svært utsatt for oksidasjon, så de utformer produksjonsprosessen for å minimere eksponering for varme og oksygen i alle ledd. For eksempel henter noen selskaper olje fra arter som naturlig har høyt antioksidantinnhold eller prosesserer lever umiddelbart om bord på fiskebåter. Resultatet av nøye innkjøp og produksjon er en olje som starter med ekstremt lav PV og AV, og dermed får et forsprang i friskhet.

  • Lagring og håndtering: Når oljen er produsert, er riktige lagringsforhold avgjørende for å forhindre at oksidasjon utvikler seg. Tre hovedfaktorer akselererer oljeoksidasjon: oksygen, varme og lys. Bransjens beste praksis inkluderer lagring av bulkolje i lufttette beholdere (ofte nitrogenspylt fat eller tanker) for å begrense oksygen, holde oljen kjølig (kjølt eller i klimakontrollert lager), og bruke ugjennomsiktige eller mørke beholdere for å blokkere lys. Mange bulk fiskeoljer lagres i stålfat med intern epoksybelegg og et inert gasslag over oljen. Selv på forbrukernivå gjelder disse prinsippene: fiskeoljevæsker selges i mørke glassflasker, og kapsler er ofte i ugjennomsiktige krukker eller blisterpakker. Emballasjen beskytter oljen mot lys og luft. Under transport kan isolerende emballasje brukes i varme klima for å unngå høye temperaturer. Produsenter tilsetter også ofte antioksidantforsterkere som rosmarinekstrakt eller askorbylpalmitat i sluttformuleringen for å fange opp oksygen som kommer inn. Det anbefales at forbrukere oppbevarer fiskeoljeprodukter kjølig og mørkt med lokket tett lukket etter åpning for å bevare friskhet. Faktisk råder etiketter vanligvis til å oppbevare tilskudd på et “kaldt, tørt sted” – dette for å bremse oksidasjon samt mikrobiell nedbrytning. Ved å kontrollere miljøet rundt oljen, sikter selskapene mot å opprettholde lav TOTOX gjennom hele produktets holdbarhet. For eksempel rapporterte en produsent at med nøye produksjon og kald lagring holdt oksidasjonsverdiene i deres fiskeolje seg ekstremt lave (PV under 2, AV under 5) selv etter to år.

  • Emballasje og merking: Emballasjen er oljens første forsvarslinje, men merkingen gir instruksjoner og trygghet til sluttbrukeren. Mange kvalitetsfokuserte merker fremhever friskhet på etiketten eller i markedsføringen – noen trykker til og med TOTOX-verdien eller en “friskhetsgaranti” på emballasjen. Selv om ikke alle selskaper oppgir TOTOX på forbrukeretiketten, kan informasjonen være tilgjengelig på forespørsel eller via en QR-kode som lenker til et Certificate of Analysis. Etiketter inkluderer imidlertid utløps- eller “best før” datoer som bestemmes basert på forventet oksidasjonsstabilitet. Et produkt med to års holdbarhet må for eksempel formuleres og pakkes slik at TOTOX forblir ≤ 26 (og helst mye lavere) gjennom hele denne perioden. Dette innebærer ofte akselerert stabilitetstesting (lagring av oljen ved høyere temperatur i noen uker for å simulere lengre lagring) for å sikre at oksidasjonen holdes under kontroll. I tillegg gir etiketter instruksjoner om hvordan produktet skal oppbevares etter åpning (f.eks. “kjøles etter åpning” for noen flytende oljer, eller “hold tett lukket på et kjølig sted”). Disse instruksjonene er ikke bare formaliteter – å følge dem hjelper forbrukere å unngå utilsiktet å fremme oksidasjon i sin fiskeolje. På innkjøpssiden kan merker som følger GOED-monografien eller andre standarder inkludere utsagn som “Oppfyller GOED kvalitetsstandarder” på sine nettsider eller brosjyrer, noe som gir informerte forbrukere trygghet. Noen produkter bærer segler fra tredjepartstestprogrammer (for eksempel IFOS 5-Star Certification, som krever lav oksidasjon blant andre kriterier). Alt dette kommuniserer at selskapet tar oksidasjon på alvor. Til slutt krever regulatoriske merkingskrav i mange land at hvis en olje er raffinert, skal det merkes som sådan, og noen ganger kreves det å oppgi tilsetning av antioksidanter i ingredienslisten. Transparent merking av antioksidanter (f.eks. “inneholder vitamin E som konserveringsmiddel”) kan signalisere at produsenten proaktivt har beskyttet oljens friskhet.

Essensielt er sikring av lav TOTOX i fiskeolje en helhetlig prosess – fra valg av ferske råvarer, bruk av antioksidantstrategier, kontroll av lagringsforhold, til å gi veiledning til forbrukeren. Anerkjente fiskeoljeleverandører går ofte et skritt videre ved å teste hver batch for oksidasjon og gjøre disse resultatene tilgjengelige. Gevinsten er et produkt som forblir friskt og effektivt gjennom hele levetiden, og opprettholder tilliten til helsebevisste forbrukere og fagfolk.

Konklusjon: friskhetsfaktoren

TOTOX kan høres ut som en teknisk måleparameter, men det koker ned til en enkel sannhet: fersk fiskeolje er bedre fiskeolje. Ved å følge med på TOTOX (og PV og AV som utgjør den) kan industrien sikre at fiskeoljetilskudd og ingredienser forblir trygge, næringsrike og behagelige å konsumere. For ernæringsfagfolk og formuleringseksperter er forståelse av TOTOX nøkkelen til å vurdere omega-3 produktkvalitet – lav TOTOX betyr at oljen er godt ivaretatt, mens høy TOTOX er et rødt flagg. Takket være standarder fra GOED, Codex Alimentarius og andre, er kvalitetsnivået satt høyt: kvalitetsfiskeoljer skal ha minimal oksidasjon, vanligvis vist ved TOTOX-verdier i lave tjue eller lavere.

I det svært konkurranseutsatte omega-3 markedet kan viktigheten av å være fersk ikke overdrives. Harskning frastøter ikke bare forbrukere med dårlig smak og lukt, men undergraver også helsefordelene disse produktene skal støtte. Den gode nyheten er at med moderne produksjonsteknikker og grundig testing er det fullt mulig å oppnå og opprettholde lav TOTOX. Selskaper som prioriterer dette (og verifiserer det gjennom laboratorieresultater) deler ofte denne informasjonen stolt, vel vitende om at det skiller deres kvalitet. Som matindustri- eller ernæringsfagperson bør man alltid vurdere oksidasjonsnivåer når man anbefaler eller formulerer fiskeoljeprodukter. Tross alt kan et omega-3 tilskudd bare levere sine lovede fordeler hvis det er så ferskt som mulig. Oppsummert gir TOTOX et komplett innblikk i fiskeoljens friskhet – ved å overvåke og minimere det sikrer vi at oljens gode egenskaper bevares fra produksjon til konsum, og holder omdømmet til fiskeoljetilskudd strålende (og ikke fiskete).

Referanser

  • Kvalitets- og oksidasjonsstandarder hentet fra Codex Alimentarius – LINK
  • GOED Monograph retningslinjer – LINK
  • Oksidasjonskonsepter og virkninger basert på bransjelitteratur og forskningsfunn – LINK, LINK, LINK, LINK

Legg igjen en kommentar

Bare så du vet det, kommentarer må godkjennes før de blir publisert.